15. jan. 2009

Forfatter og FN/NATO-veteran Knut Braa støtter boikottaksjonen.

Jeg er ofte blitt bedt om å ta stilling til våre engasjementer i utlandet. (15.11.08)Dette har jeg unngått fordi diskusjonen om det er politisk riktig eller ikke å ha soldater i Afghanistan eller andrer steder ikke er opp til meg å mene noe om. Dessuten blir slike standpunkt oppfattet feil i forhold til de soldatene som drar ut og risikerer liv og helse for å hjelpe andre mennesker.
Det jeg imidlertid vil ta stilling til er hvorvidt vi ivaretar disse krigsveteranene etter hjemkomst. Her har myndighetene en lang vei å gå. Og så lenge de ikke umiddelbart tar fatt i problemet ser jeg at slike aksjoner som "skadestans" er nødvendig. Det er et hån mot våre soldater i Afghanistan når forsvarets psykologer underbygger sin påstand om at Norske soldater ikke får skader fordi de ikke opplever de samme tøffe forholdene som andre lands soldater i Afghanistan. (Psykolog i Forsvaret: Myrvold- Adresseavisen 14 nov.2008 http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1190439.ece)

La det ikke være noe tvil: Norske soldater er i krig i Afghanistan og opplever daglig store påkjenninger. Av den grunn har de krav på å bli tatt vare på også etter hjemkomst.
Norske myndigheter bør ikke sende soldater ut i strid så lenge de ikke gjør nok for å hjelpe de samme soldatene etter hjemkomst. Derfor støtter jeg aksjonen Skadestans. http://skadestans.blogspot.com/

Knut Braas nettside: http://braa.net/

14. jan. 2009

Intervju med tilsvar i Mental Helse.

I desember ble jeg kontaktet av Mental Helse for et intervju i forbindelse med Boikottaksjonen. Dette følte Generalsekretæren i FNVLF, landets største veteranorganisasjon at han ville kommentere, - hvorpå jeg igjen ønsket å gi en ytterligere redegjørelse for hvordan mange veteraner har opplevd FNVLF, og som er en av årsakene boikottaksjonen: Selv ikke en så stor veteranorganisasjon har klart å nå frem med tyngde som har gitt håndfaste og hurtige resultater i veteranpolitikken.

http://www.kameratstotte.no/ "Hvordan går det med boikottaksjonen, Rigmor?"

Tilsvar til intevjuet, ved Vidar Falck (FNVLF) - og responsen på tilsvaret finner du her

http://www.kameratstøtte.no/site/nyheter/tilsvar_til_intervjuet_med_rigmor_flygansvaer

9. jan. 2009

Brev til Barne og Likestillingsdepartementet

Til Barne og likestillingsdepartement Stortinget

Familie og kulturkomiteen
Helse og omsorgskomiteen
Kommunal og forvaltningskomiteen

Som engasjert for å bedre våre krigsveteraners kår i vårt samfunn finner jeg det merkverdig at Barne og likestillingsdepartementet ikke hadde noen kommentarer i forbindelse med høringsnotat til endringer i forsvarspersonelloven, jeg siterer brev fra deres departement av 09.08.08: "Barne og likestillingsdepartementet har ingen merknader til forslag om nye bestemmelser og endringer i loven"

Til orientering kan nevnes: Krigsveteraner har barn, disse barna har en far (i hovedsak) som ikke kan være med dem på 17.mai, på idrettsarrangement, juletrefester, handleturer i byen, på kjøpesentre, skoleavslutninger, osv. De har krigsskader som tilsier de ikke kan være i store ansamlinger av mennesker. Mange av krigsveteraners barn kunne hatt en deltagende far hvis Storting og Regjerning hadde gjort sin plikt og erkjent sitt ansvar.

Vedlegger derfor en mail jeg har sendt til Barneombudet, muligens kan den være til hjelp for oppdatering om endel barns liv i dag grunnet politisk ansvarsfraskrivelse av deres foreldre.

Håper at departementet og komiteer ser dette som endel av sitt ansvarsområde og gir sitt bidrag til en hurtig og verdig løsning for barna, - Norges fremtid.

Jeg ber om en tilbakemelding på min hendvendelse jfr.paragraf 2 er journalført og arkivreferensen den er ført inn med.

Vennlig hilsen Rigmor Flygansvær

Boikottaksjonens svar til Barneombudet

Til Barneombudet ved Knut Haanes og Tone Viljugrein

Takk for tilbakemelding i brev av 04.12.08 hvor dere opplyser om at Forsvarsdepartementet er kontaktet og at dere venter på tilbakemelding derfra.

Ut fra min erfaring med gjeldende departement hva gjelder krigsskadde veteraner så har jeg ikke fantasi til å forestille meg hvilket svar de vil servere Barneombudet. Når disse berørte barns krigsskadde foreldre har vært en ikkeeksisterende gruppe siden 2. verdenskrig , ikke vært noe politisk tema før media begynte å grave opp havarerte liv etter deres krigsinnsats for nasjonen i andre lands kriger så kan jeg ikke med min beste vilje tro at krigsskaddes barn har vært oftret en tanke.

Jeg anbefaler Barneombudet å kontakte de andre regjeringsdepartementer , Helse og omsorgsdepartementet og Arbeids og inkluderingsdepartementet, dette er samarbeidspartnere som Forsvarsdepartementet er fullstendig avhengig av for å skape en politisk enighet og iverksette av verdig ivaretakelse for hele familien som tross alt befinner seg i det sivile samfunn. Jeg vedlegger endel informasjon som jeg har fått tilsendt om andre nasjoners fokus på barn av krigsskadde og vår Regjerings satsing på samme målgruppe.

Jeg takker for Barneombudets kommende innsats for denne gruppen lidende barn som heller ikke eksisterer i det byråkratiske og politiske landskap. Om jeg kan være behjelpelig på noe område så vær snill å ta kontakt. Jeg ønsker også informasjon i Barneombudets progresjon i saken.

Med vennlig hilsen og ønske om en god Jul og et godt nyttår, Rigmor Flygansvær

Tidligere offiser støtter boikottaksjonen.

Det har begynt å røre på seg også innen offiserer. Det viser at det er ikke bare er en mor med erfaring med krigsskade av sin sønn som tar til orde for at et samfunn med intrnasjonal forpliktelse også bør utøve forpliktelse også ovenfor sine egne.

http://www.fvn.no/mening/kommentarer/article637637.ece

Vennlig hilsen Rigmor.

Svar fra Barneombudet.

Boikottaksjonen har fått svar fra Barneombudet som sier følgende:

"Barneombudet mener det du forteller er tankevekkende. Vi deler ditt syn på at det er viktig at FN/NATO-veteraner får nødvendig oppfølgning og om nødvendig traumebehandling etter at de har returnert fra oppdraget, dette er nødvendig ikke minst av hensyn til eventuelle barn. Barneombudet har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet. Vi avventer tilbakemelding fra dem vedrørende dette".

Det er første gang jeg har observert i media at barn er omtalt i forbindelse med Int.Ops, se linken her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2484182.ece.

Dette viser at det er på høy tid at de minste pårørende, barna, også kommer i fokus. Det er umenneskelig at barna lider under en fars krigstjeneste, for så å måtte fortsette et liv i lidelse med en krigsskadd far som ikke får ivaretagelse. Vi har skadede barn i Norge, vi har mange av dem.

Vennlig hilsen Rigmor

Svar fra Kongen

Godt nytt år til dere alle!

Måtte 2009 bli et håpets år for slitne veteraner og deres pårørende. Måtte 2009 bli et år hvor vårt Storting og Regjering har som sitt nyttårsforesett å yte alt de har makt og mulighet til: Vise sitt moralske nasjonale ansvar for veteraner. I handling, ikke bare ord.

Jeg vil informere om at jeg har fått svar på mitt brev fra Kongen. Her blir jeg informert om at han har oversendt Forsvarsdepartementet kopi av mitt brev til han, samt kopi av mitt vedlegg, (brevet til Stortinget jeg skriv i mars). Dette synes jeg var en sterk bekreftelse på at Kongen viser sin solidaritet med sine soldater.

Vennlig hilsen Rigmor

8. jan. 2009

Støttebrev i Bergens Tidende

BOIKOTT INTERNASJONAL TENESTE

Rigmor Flygansvær har starta boikottaksjon mot internasjonal teneste, inntil det er bygd opp eit ordentleg apparat som kan ivareta dei skadde. 120 000 veteranar har vore ute og nøkterne tal viser at vi har 10 000 skadde veteranar, og for kvar veteran kan ein rekne med at minst seks pårørande blir berørt.

Kva ansvar kan ein forvente at Regjering og Storting skal ta overfor veteranane som sit igjen med skade? Forsvaret er eit utøvande organ på oppdrag frå dei folkevalde styresmaktene. Gjere dei jobben sin i forhold til veteranane?

Dokumentasjon. Kven er budd på eit enormt arbeid for å skaffe til veie dokumentasjon på tenesta den dagen ein eventuelt skal reise sak mot Forsvaret, det er verkeleg som å leite etter nåla i høystakken. I 2004 vart pårørande merksam på eit svært stort etterslep av oppdateringa av rulleblada. Arbeidet var ganske enkelt lagt vekk - til tross for at den siste kontingenten som vart registrert var UNOSOM 1992-1995, og heile 60% av desse soldatane ikkje hadde fått registrert tenesta. Arbeidet vart tatt opp att. Fullføringa blei etterlyst i møte med Forsvarssjefen i 2007, men står framleis utan svar.

Behandling. Positive formuleringa om oppfølginga er eit mantra i rekrutteringsarbeidet. Soldatar som får problem får berre eit kort oppfølgingstilbod av Forsvaret, og deretter overført til det sivile helsevesenet. Politikarane var ikkje villige til å sjå nærmare på Nasjonal Militær Poliklinikk ved open høyring. Kor lenge skal klinikken gå for ”halv maskin”? Med Statens økonomiske press mot kommunane er psykiatrien og rehabiliteringa usikker. Alvoret kjem verkeleg for dagen då opptrappingsplanen for psykisk helse ikkje har nådd dei alvorlegaste sjuke slik intensjonen var. Er dette tillitsvekkande?

Det har blitt hevda at Forsvaret ikkje driv helsevesen ved sida av det offentlege. Men det har dei har gjort i alle år. Når veteranane er det sivile helsevesenet sitt ansvar, så er det underleg at ikkje Forsvaret sender dei medisinske papira over til soldatens fastlege, i staden beheld dei papira sjølve. Kvifor vert ikkje papira overført?

Erstatninga er kort og godt ei stor skam, men håpet er at dette vil endrast med veteranlova som er på trappene. Men dei som blir skadd i statens teneste, vil med den nye ordninga få utbetalingar som ligg under det ein trafikkskadd får. Fleire tek til orde om lova er eit blindspor?
Eit anna paradoks er at ingen pårørandeorganisasjon vart akseptert som høyringsinstans til veteranlova, når lova omfattar deira nærmaste og dei sjølve. Og når t.d. dei trafikkskadde sin organisasjon var på høyringslista. Pårørandegruppa for FN- og NATO- Veteranane tok opp problemstillinga, men Forsvarsdepartementet meinar den største veteranorganisasjonen skal vere pårørande sitt talerøyr og fremje pårørande sine ynskjer og behov. Kan pårørande akseptere denne ignoreringa? Er tidlegare yrkesoffiserar meir kompetente enn dei pårørande sjølve om eigen situasjon? Kva med ytringsfridomen når organisasjonen står i eit arbeidstakar arbeidsgjevar forhold til Forsvaret?

Boikott av internasjonal teneste er difor på sin plass – fram til Storting og Regjering tar sitt ansvar overfor dei skadde.

Rigmor Flygansvær har gått på barrikadane - det krev stort mot - la oss støtte henne!

Liv M. Stenbakk Krognes