Boikott utenlandsoperasjoner med norske soldater!

2009-03-02T18:29:00.002+01:00

Tidligere offiser står frem om manglende ivaretagelse av veteraner:

David B. Tharaldsen er i dag kommunal leder i en kommune på Sørlandet. Har tidligere vært offiser med FN-tjeneste og har 23 år bak seg i forsvaret. Les hans innlegg i Fedrelandsvennen:

http://www.fvn.no/mening/kommentarer/article637637.ece_________________

2009-02-10T14:55:00.002+01:00

Brev sendt på vegne av Boikottaksjonen til Forsvarsdepartementet:

Til Forsvarsdepartementet ved Forsvarsministeren.

Et godt nytt år ønsker jeg deg. Et godt politisk år med iverksatte håndfaste tiltak for våre krigsskadde veteraner ønsker jeg meg.

Du behøver ingen utfyllende informasjon om en voksende gruppe av tusenvis av norske politisk ikkeeksisterende borgere som har lidd seg gjennom helvete på norsk jord etter sitt bidrag på Norges vegne i andre lands kriger. De er jo nå i ferd med å bli sett, men ikke imøtekommet med troverdighet i Oslo.

Jeg har (som du vet) kontaktet Barneombudet og gjort oppmerksom på tusenvis av barn som i årenes løp med krigsskadde foreldre ikke har fått kompetent hjelp for å mestre sitt eget liv og ivareta sin familie på en fullverdig måte, og jeg har fått beskjed om at Barneombudet har kontaktet Forsvarsdepartementet. Jeg har bedt Barneombudet gi meg tilbakemelding på Forsvarsdepartementets svar. Jeg har kontaktet Barne og Likestillingsdepartementet med samme opplysninger i samme sak, deres svar "Vi takker for ditt innspill og har merket oss dine synspunkter " var alt de hadde bidra med i sin tilbakemelding. Det sier mye om våre rikspolitikeres standard med ansvar for barn med krigsskadde foreldre i hjem hvor det er behov for spesialkompetanse for ivaretakelse av hele familien.

Som du også vet har jeg skrevet til Kongen for å gi han et innblikk i virkeligheten hans krigsskadde soldater har i dagens Norge. I svaret jeg har fått fra slottet blir jeg opplyst om at Kongen har sendt kopi av mitt brev til han samt kopi av mitt åpne brev til Stortinget i mars -08 og oversendt dette til Forsvarsdepartementet. Jeg tillater meg derfor å spørre Departementet ved Forsvarsministeren: Hvordan oppfattes denne henvendelsen fra Kongen (som øverste krigsherre i grunnloven) til sitt Forsvarsdepartement? Og, har Forsvarsdepartementet informert Regjeringen og Statsministeren om Kongens henvendelse? Det må jo være med en viss følelse av forlegenhet Regjeringen inntar sine plasser ved Kongens bord i statsråd på slottet å vite at han til de grader er oppdatert på sine skadde soldaters hverdag, en hverdag skapt av ignorerende politikk gjennom flere tiår, og en politikk som den dag i dag ikke viser vilje til en hurtig og verdig løsning.

Jeg har notert at Forsvarsministeren har kommentert min boikottaksjon, - at det ikke er veien å gå for å beskytte kommende veteraner for krigsskade.

Der finnes ingen annen vei Strøm-Erichsen, - det vil ta minst 10 år for å bygge opp en landsdekkende fullverdig kompetanse for ivaretakelse av våre krigsskadde med den patetiske politiske evne som fremvises i dagens veteranpolitikk. Forsvaret, vårt Storting og Regjering fortsetter med fullt overlegg å forfører norske borgre til å spille russisk rullett med sine liv og sine familiers liv uten å informere om at der ikke eksisterer noen kompetanse for landsdekkende ivaretakelse ved psykiske senskader. Ingen økonomisk sikkerhet ved uføretrygd informeres det heller ikke om. Forledelse av uskyldige som fører til ødelagte liv er egentlig straffbart, eller hva vil du kalle noe slikt?

Det er gitt sterke signaler på at Int.Ops tjenesten blir mer krevende fremover med like stor, om ikke større fare for at senskadene fortsetter som før, og det til tross for at vi fortsatt er et U-land for landsdekkende kompetanse på senskader som ender opp i uføretrygd, økonomisk havari og oppsplittede hjem. Hvis vi skal delta i Afrika har jeg gjort meg følgende refleksjoner: Der nede vil "vi" møte barnesoldater, voldtatte små jenter, kvinner som er mishandlet og fornedret på de mest bastialske måter, alt dette krever spesialkompetanse her i landet for å kunne hjelpe. Hvilken kompetanse sender Norge i såfall ned til Kongo? Ingeniørtropper? ,- tror Forsvaret at våre folk ikke ser snerten av den rammede befolkning??? Hvem skulle vel kunne forutse at tidligere soldater i Libanon så tobakkspunger laget av avskårede kvinnebryst. For meg er dette den fullstendige galskap, spør våre veteraner som har opplevd ting de ikke skulle ut fra den tjeneste de skulle ha, og hva det har gjort med dem i ettertid. Hvis du hadde befunnet deg der hvor "vi" er ville du vært like forbannet på Norges politiske svik som vi er.

Det er derfor ikke mer å si om denne saken. Boikottaksjonen er nå i fase 2 hvor kontakter etableres i offentligheten og vi kommer til å bli mer synlig fremover våren.

Med hilsen

Rigmor Flygansvær
Narntegata 10
1636 Fredrikstad.

Forfatter og FN/NATO-veteran Knut Braa støtter boikottaksjonen.

2009-01-15T14:04:00.003+01:00

Jeg er ofte blitt bedt om å ta stilling til våre engasjementer i utlandet. (15.11.08)Dette har jeg unngått fordi diskusjonen om det er politisk riktig eller ikke å ha soldater i Afghanistan eller andrer steder ikke er opp til meg å mene noe om. Dessuten blir slike standpunkt oppfattet feil i forhold til de soldatene som drar ut og risikerer liv og helse for å hjelpe andre mennesker.
Det jeg imidlertid vil ta stilling til er hvorvidt vi ivaretar disse krigsveteranene etter hjemkomst. Her har myndighetene en lang vei å gå. Og så lenge de ikke umiddelbart tar fatt i problemet ser jeg at slike aksjoner som "skadestans" er nødvendig. Det er et hån mot våre soldater i Afghanistan når forsvarets psykologer underbygger sin påstand om at Norske soldater ikke får skader fordi de ikke opplever de samme tøffe forholdene som andre lands soldater i Afghanistan. (Psykolog i Forsvaret: Myrvold- Adresseavisen 14 nov.2008 http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1190439.ece)

La det ikke være noe tvil: Norske soldater er i krig i Afghanistan og opplever daglig store påkjenninger. Av den grunn har de krav på å bli tatt vare på også etter hjemkomst.
Norske myndigheter bør ikke sende soldater ut i strid så lenge de ikke gjør nok for å hjelpe de samme soldatene etter hjemkomst. Derfor støtter jeg aksjonen Skadestans. http://skadestans.blogspot.com/

Knut Braas nettside: http://braa.net/

Intervju med tilsvar i Mental Helse.

2009-01-14T21:51:00.005+01:00

I desember ble jeg kontaktet av Mental Helse for et intervju i forbindelse med Boikottaksjonen. Dette følte Generalsekretæren i FNVLF, landets største veteranorganisasjon at han ville kommentere, - hvorpå jeg igjen ønsket å gi en ytterligere redegjørelse for hvordan mange veteraner har opplevd FNVLF, og som er en av årsakene boikottaksjonen: Selv ikke en så stor veteranorganisasjon har klart å nå frem med tyngde som har gitt håndfaste og hurtige resultater i veteranpolitikken.

http://www.kameratstotte.no/ "Hvordan går det med boikottaksjonen, Rigmor?"

Tilsvar til intevjuet, ved Vidar Falck (FNVLF) - og responsen på tilsvaret finner du her

http://www.kameratstøtte.no/site/nyheter/tilsvar_til_intervjuet_med_rigmor_flygansvaer

Brev til Barne og Likestillingsdepartementet

2009-01-09T15:39:00.002+01:00

Til Barne og likestillingsdepartement Stortinget

Familie og kulturkomiteen
Helse og omsorgskomiteen
Kommunal og forvaltningskomiteen

Som engasjert for å bedre våre krigsveteraners kår i vårt samfunn finner jeg det merkverdig at Barne og likestillingsdepartementet ikke hadde noen kommentarer i forbindelse med høringsnotat til endringer i forsvarspersonelloven, jeg siterer brev fra deres departement av 09.08.08: "Barne og likestillingsdepartementet har ingen merknader til forslag om nye bestemmelser og endringer i loven"

Til orientering kan nevnes: Krigsveteraner har barn, disse barna har en far (i hovedsak) som ikke kan være med dem på 17.mai, på idrettsarrangement, juletrefester, handleturer i byen, på kjøpesentre, skoleavslutninger, osv. De har krigsskader som tilsier de ikke kan være i store ansamlinger av mennesker. Mange av krigsveteraners barn kunne hatt en deltagende far hvis Storting og Regjerning hadde gjort sin plikt og erkjent sitt ansvar.

Vedlegger derfor en mail jeg har sendt til Barneombudet, muligens kan den være til hjelp for oppdatering om endel barns liv i dag grunnet politisk ansvarsfraskrivelse av deres foreldre.

Håper at departementet og komiteer ser dette som endel av sitt ansvarsområde og gir sitt bidrag til en hurtig og verdig løsning for barna, - Norges fremtid.

Jeg ber om en tilbakemelding på min hendvendelse jfr.paragraf 2 er journalført og arkivreferensen den er ført inn med.

Vennlig hilsen Rigmor Flygansvær

Boikottaksjonens svar til Barneombudet

2009-01-09T15:17:00.001+01:00

Til Barneombudet ved Knut Haanes og Tone Viljugrein

Takk for tilbakemelding i brev av 04.12.08 hvor dere opplyser om at Forsvarsdepartementet er kontaktet og at dere venter på tilbakemelding derfra.

Ut fra min erfaring med gjeldende departement hva gjelder krigsskadde veteraner så har jeg ikke fantasi til å forestille meg hvilket svar de vil servere Barneombudet. Når disse berørte barns krigsskadde foreldre har vært en ikkeeksisterende gruppe siden 2. verdenskrig , ikke vært noe politisk tema før media begynte å grave opp havarerte liv etter deres krigsinnsats for nasjonen i andre lands kriger så kan jeg ikke med min beste vilje tro at krigsskaddes barn har vært oftret en tanke.

Jeg anbefaler Barneombudet å kontakte de andre regjeringsdepartementer , Helse og omsorgsdepartementet og Arbeids og inkluderingsdepartementet, dette er samarbeidspartnere som Forsvarsdepartementet er fullstendig avhengig av for å skape en politisk enighet og iverksette av verdig ivaretakelse for hele familien som tross alt befinner seg i det sivile samfunn. Jeg vedlegger endel informasjon som jeg har fått tilsendt om andre nasjoners fokus på barn av krigsskadde og vår Regjerings satsing på samme målgruppe.

Jeg takker for Barneombudets kommende innsats for denne gruppen lidende barn som heller ikke eksisterer i det byråkratiske og politiske landskap. Om jeg kan være behjelpelig på noe område så vær snill å ta kontakt. Jeg ønsker også informasjon i Barneombudets progresjon i saken.

Med vennlig hilsen og ønske om en god Jul og et godt nyttår, Rigmor Flygansvær

Tidligere offiser støtter boikottaksjonen.

2009-01-09T15:03:00.002+01:00

Det har begynt å røre på seg også innen offiserer. Det viser at det er ikke bare er en mor med erfaring med krigsskade av sin sønn som tar til orde for at et samfunn med intrnasjonal forpliktelse også bør utøve forpliktelse også ovenfor sine egne.

http://www.fvn.no/mening/kommentarer/article637637.ece

Vennlig hilsen Rigmor.

Svar fra Barneombudet.

2009-01-09T13:37:00.002+01:00

Boikottaksjonen har fått svar fra Barneombudet som sier følgende:

"Barneombudet mener det du forteller er tankevekkende. Vi deler ditt syn på at det er viktig at FN/NATO-veteraner får nødvendig oppfølgning og om nødvendig traumebehandling etter at de har returnert fra oppdraget, dette er nødvendig ikke minst av hensyn til eventuelle barn. Barneombudet har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet. Vi avventer tilbakemelding fra dem vedrørende dette".

Det er første gang jeg har observert i media at barn er omtalt i forbindelse med Int.Ops, se linken her http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2484182.ece.

Dette viser at det er på høy tid at de minste pårørende, barna, også kommer i fokus. Det er umenneskelig at barna lider under en fars krigstjeneste, for så å måtte fortsette et liv i lidelse med en krigsskadd far som ikke får ivaretagelse. Vi har skadede barn i Norge, vi har mange av dem.

Vennlig hilsen Rigmor

Svar fra Kongen

2009-01-09T13:22:00.002+01:00

Godt nytt år til dere alle!

Måtte 2009 bli et håpets år for slitne veteraner og deres pårørende. Måtte 2009 bli et år hvor vårt Storting og Regjering har som sitt nyttårsforesett å yte alt de har makt og mulighet til: Vise sitt moralske nasjonale ansvar for veteraner. I handling, ikke bare ord.

Jeg vil informere om at jeg har fått svar på mitt brev fra Kongen. Her blir jeg informert om at han har oversendt Forsvarsdepartementet kopi av mitt brev til han, samt kopi av mitt vedlegg, (brevet til Stortinget jeg skriv i mars). Dette synes jeg var en sterk bekreftelse på at Kongen viser sin solidaritet med sine soldater.

Vennlig hilsen Rigmor

Støttebrev i Bergens Tidende

2009-01-08T17:47:00.002+01:00

BOIKOTT INTERNASJONAL TENESTE

Rigmor Flygansvær har starta boikottaksjon mot internasjonal teneste, inntil det er bygd opp eit ordentleg apparat som kan ivareta dei skadde. 120 000 veteranar har vore ute og nøkterne tal viser at vi har 10 000 skadde veteranar, og for kvar veteran kan ein rekne med at minst seks pårørande blir berørt.

Kva ansvar kan ein forvente at Regjering og Storting skal ta overfor veteranane som sit igjen med skade? Forsvaret er eit utøvande organ på oppdrag frå dei folkevalde styresmaktene. Gjere dei jobben sin i forhold til veteranane?

Dokumentasjon. Kven er budd på eit enormt arbeid for å skaffe til veie dokumentasjon på tenesta den dagen ein eventuelt skal reise sak mot Forsvaret, det er verkeleg som å leite etter nåla i høystakken. I 2004 vart pårørande merksam på eit svært stort etterslep av oppdateringa av rulleblada. Arbeidet var ganske enkelt lagt vekk - til tross for at den siste kontingenten som vart registrert var UNOSOM 1992-1995, og heile 60% av desse soldatane ikkje hadde fått registrert tenesta. Arbeidet vart tatt opp att. Fullføringa blei etterlyst i møte med Forsvarssjefen i 2007, men står framleis utan svar.

Behandling. Positive formuleringa om oppfølginga er eit mantra i rekrutteringsarbeidet. Soldatar som får problem får berre eit kort oppfølgingstilbod av Forsvaret, og deretter overført til det sivile helsevesenet. Politikarane var ikkje villige til å sjå nærmare på Nasjonal Militær Poliklinikk ved open høyring. Kor lenge skal klinikken gå for ”halv maskin”? Med Statens økonomiske press mot kommunane er psykiatrien og rehabiliteringa usikker. Alvoret kjem verkeleg for dagen då opptrappingsplanen for psykisk helse ikkje har nådd dei alvorlegaste sjuke slik intensjonen var. Er dette tillitsvekkande?

Det har blitt hevda at Forsvaret ikkje driv helsevesen ved sida av det offentlege. Men det har dei har gjort i alle år. Når veteranane er det sivile helsevesenet sitt ansvar, så er det underleg at ikkje Forsvaret sender dei medisinske papira over til soldatens fastlege, i staden beheld dei papira sjølve. Kvifor vert ikkje papira overført?

Erstatninga er kort og godt ei stor skam, men håpet er at dette vil endrast med veteranlova som er på trappene. Men dei som blir skadd i statens teneste, vil med den nye ordninga få utbetalingar som ligg under det ein trafikkskadd får. Fleire tek til orde om lova er eit blindspor?
Eit anna paradoks er at ingen pårørandeorganisasjon vart akseptert som høyringsinstans til veteranlova, når lova omfattar deira nærmaste og dei sjølve. Og når t.d. dei trafikkskadde sin organisasjon var på høyringslista. Pårørandegruppa for FN- og NATO- Veteranane tok opp problemstillinga, men Forsvarsdepartementet meinar den største veteranorganisasjonen skal vere pårørande sitt talerøyr og fremje pårørande sine ynskjer og behov. Kan pårørande akseptere denne ignoreringa? Er tidlegare yrkesoffiserar meir kompetente enn dei pårørande sjølve om eigen situasjon? Kva med ytringsfridomen når organisasjonen står i eit arbeidstakar arbeidsgjevar forhold til Forsvaret?

Boikott av internasjonal teneste er difor på sin plass – fram til Storting og Regjering tar sitt ansvar overfor dei skadde.

Rigmor Flygansvær har gått på barrikadane - det krev stort mot - la oss støtte henne!

Liv M. Stenbakk Krognes

2008-12-01T15:00:00.000+01:00

Vi kan stanse dette!
Lille meg mot maktapparatet - det kan da ikke hjelpe? Jo, historien viser at vi kan - om vi står sammen, er standhaftige og blir mange nok. Et hav utgjøres av små dråper, din stemme er også viktig. Tenk på Mødrene på Maiplassen, som jobbet mot et militærdiktatur...

Informer mulige soldater og dennes pårørende
Om du eller venner og kjente har en mulig soldat til utenlandstjeneste - snakk med soldaten eller de pårørende om risikoen og den manglende ivaretakelsen;

Dagens informasjon før en verver seg er sterkt villedende.

Departemental nøkternhet sier 5 - 16 % risiko for psykiske senskader. Andre land opererer med så høye tall som 40 - 50 %

En norsk undersøkelse har påvist 40 % høyere selvmordsrisiko

Det økonomiske sikkerhetsnettet er meget mangelfullt

I en undersøkelse fra -03 som het: ”Behandling av psykisk traumatiserte i Norge” sa helsevesenet selv at de manglet kompetanse om skadde veteraner og ikke hadde mottatt opplæring. Siden da er intet gjort, men første konkrete tiltak er foreslått i år i de sivile helsetjenester; Dagens regjering vil at en skal utarbeide veiledningsmateriell til helsepersonellet...

Helse- og omsorgsdepartementet har presisert at skadde veteraner må stå i behandlingskøen, og den er som kjent lang, se her

Om en blir skadet, skal en håndteres av helsetjenestenes rehabiliteringstjenester. Der er situasjonen meget kritisk - det er laget en "Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011". Men strategien følges ikke opp med midler, se eksempelvis her

Offiserene selv har liten tillit til at de blir ivaretatt - er det bedre for soldatene som må forholde seg til de sivile helsetjenester som ikke har kompetansen? I en undersøkelse gjennomført i 2004 framkom: "Kun 27 prosent av offiserene tror at Forsvaret som organisasjon er i stand til å ivareta offiserenes behov for støtte og helsemessige oppfølging etter deltakelse i internasjonale operasjoner."

Informer makthaverne
Send en mail der du informerer Stortinget og Regjeringen om din boikott av utenlandsoperasjoner, der du skriver eksempelvis som tittel - Jeg boikotter inntil videre utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner og følgende tekstforslag;

Jeg lover å påvirke pårørende til mulige soldater til utenlandstjeneste samt soldater selv til ikke å verve seg. Det fordi dere sender dem ut i krigsområder, men uten et oppfølgings- og ivaretakelsessystem for å unngå/behandle skadene som oppstår - og spesielt de psykiske senskadene. Dere har hatt rikelig anledning til å få dette på plass, men mye løfter og lite tiltak gjør at nok er nok. Boikotten står ved lag til dere har en god veteranivaretakelse på plass.
Jeg ber om en tilbakemelding på at min henvendelse jfr. Offl. § 2. er journalført og arkivreferansen den er ført inn med.

Send mailen til postmottak@smk.dep.no; postmottak@aid.dep.no; postmottak@fd.dep.no; postmottak@hod.dep.no; agse@fd.dep.no; umin@mfa.no; forsvar@stortinget.no; helse-omsorg@stortinget.no; arbeid-sosial@stortinget.no; skadestans@gmail.com

Spre videre!
Gå til denne kampanjesiden, der finner du et mailforslag som du kan sende til venner og kjente (bruk gjerne blindkopi, så røper du ikke alle mailadressene dine).

Ytterligere informasjon om kampanjen
finner du på kampanjens hjemmeside http://skadestans.blogspot.com/ - nederst i venstre kolonne finner du Bloggarkiv, der informasjon publiseres fortløpende. Merk at denne artikkelen fortløpende settes som siste artikkel for at den skal ligge på førstesiden. Så titt i Bloggarkivet - der ligger det sikkert noe nytt om det er en tid siden du var innom.
Den øverste av disse inneholder presseklipp og andre nyheter om boikottaksjonen.
Gi gjerne gjensidig oppmuntring; Legg inn dine tanker i kommentarfeltet nederst på kampanjens førsteside. La oss oppmuntre hverandre til videre innsats.

Lyst til å gjøre mer?
Det viktigste er at vi får oppmerksomhet om situasjonen for de skadde og hva vi oppfordrer til.

Ring din stortingspolitiker - det tar deg en fem-minutter
Valgkampen starter så vidt og de fleste ønsker gjenvalg; Ring en politiker fra ditt fylke (du finner oversikten her. Ring dem og snakk med dem - fortell hvor du bor og om din bekymring. Forvent at han/hun tar tak i saken! Spør dem om de har barn som snart er i en alder som gjør at de er ønsket i utenlandstjeneste, eller om de har venner som har det; vil de med det som er avdekket anbefale eller tilrå at de drar ut i utenlandstjeneste?

Innsats med god effekt vi alle kan gjøre - det tar ikke mer enn en halvtime
Skriv et leserinnlegg i din lokalavis, og husk; det beste er det godes fiende; Du behøver ikke være Knut Hamsun, innlegget kan gjerne være kort og anonymt på trykk (men oppgi dine persondetaljer når du sender inn innlegget, men presiser om du ønsker innlegget anonymt). Hva skal innlegget være tenker du? Det du tenker når du leser kampanjen, støttet opp av de fakta jeg ramser opp over. Ytterligere fakta legges inn på bloggen i slutten av uken.

Har du rollen som skadet veteran eller pårørende?
Ta gjerne kontakt med meg på rigmor.flygansvaer@gmail.com (det er jeg som står bak kampanjen) om du ønsker å bidra ut over ovenstående - til deg som synes dette er tåpelig, jeg respekterer ditt syn, men jeg har bestemt meg. Så mailene der jeg antas å være en venstrevridd forsvarsfiende osv. er ikke nødvendig å sende.

Presseklipp og aktiviteter for øvrig - oppdateres fortløpende

2008-12-01T09:57:00.000+01:00

1. des 08. I helgen har Bergens Tidende kjørt en større artikkelserie om skadde krigsveteraner fra Irak-krigen. Der framkommer blant annet de tomme løftene de har fått, men som har vært lite verdt. Nok en historie som understøtter behovet for en boikott av utenlandsoperasjoner!

23. nov 08. Det er mange organisasjoner som ønsker å støtte boikotten. For å være politisk nøytral er en del satt i bero. Men; at Pårørendegruppen for FN-og Nato-veteraner støtter boikotten varmer. De kjenner problemstillingen så alt for godt.

14. nov 08. Boikottaksjonen er registrert blant politikerne. Vi har mottatt flere henvendelser fra dem, og vi merker oss også Forsvarsministerens henvisning til boikotten, se 6. avsnitt i hennes pressemelding her som også sto som kronikk i Bergens Tidende samme dag. Vi merkes - og mer skal det bli - dette er en oppmuntring for oss alle. Det kommer flere framstøt fram i mot jul... Vi har også kartlagt rekrutterings- og informasjonsmøtene for både soldater og pårørende som kommer framover. På en nøktern måte som også hensyntar at de er i en sårbar situasjon, ønsker vi å gi informasjon om hva de egentlig møter ved hjemkomst, og vi kommer derfor til å være restriktiv med medias tilgang til disse aksjonene.

11. nov 08: For å få fram ulike sider ved våre utenlandsoperasjoner, har vi tilskrevet Barneombudet for å ta opp hva skadde veteraner innebærer for mange barns oppvekst. Du finner brevet her.

7. nov 08: Vi merker oss at Forsvaret har startet en ufarliggjøringskampanje av hva en bedriver, se her.
Vi har tiltak på gang i forhold til denne - pressemeldingen hadde tittelen "Kjenner frekkheten ingen grenser, spør boikottleder"

2. nov 08: Boikottaksjonen ble offentliggjort i Oslo 1. nov, se artikkel i Aftenposten her.

Mer informasjon kommer underveis, det legges ut fortløpende med det yngste først i denne artikkelen med datostempling.

PS! Det er utrolig inspirerende og rørende å motta alle mailer, telefoner og noen bloggkommentaerer (de finner du her - og tar gjerne din kommentar også).

Pressemelding utsendt lør 8 nov

2008-11-05T21:38:00.000+01:00

Har frekkheten ingen grenser, spør boikottleder
Lørdag kom det fra Forsvaret ut en gladnyhet som er spredt ganske vidt;

Tydeligvis etter mottoet "nu går alt så meget bedre" uttaler Forsvaret seg med overskriften Få soldater med senskader om skadeomfanget blant våre veteraner fra Afghanistan. Alt for mange av våre soldater fra Libanon og alle andre utenlandsoperasjoner utviklet gradvis sine psykiske senskader, men nå har tilsynelatende Forsvaret fått oppsiktsvekkende gode og gledelige resultater; Nå kan vi faktisk være i krig uten at våre soldater får mentale banesår!

Psykolog Arnold Myrvang, som leder Stressmestringsteam Nord uttaler; " – Vi har ikke registrert tegn til posttraumatisk stressyndrom hos noen av soldatene fra denne avdelingen på tross av at de hadde en tøff tjeneste bak seg. Det kan ikke utelukkes at enkelte får psykiske plager senere som følge av tjenesten, men når ingen viser symptomer etter et halvt år, er det etter vår vurdering liten risiko for at noen får plager senere."

Dette er vrøvl - det er blant skadde, pårørende og fagmiljøet er et allment akseptert faktum at slike psykiske senskader ofte manifesterer seg opptil 40 år etter selve tjenesten.

Sitat fra pressemelding fra regjeringen under framleggingen av statsbudsjettet forrige måned; " - Helsedirektoratet vil i samarbeid med Forsvarets sanitet utarbeide veiledende materiell som kan bidra til bedre helsetjenester til FN og NATO-veteraner. Formålet er å sikre at denne gruppen tilbys riktig helsehjelp både i de kommunale og de spesialiserte helsetjenestene, påpeker helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Materiellet skal blant annet beskrive innhold i helsetjenesten til FN og NATO-veteraner, oppgave- og ansvarsfordeling mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten, samt systemer for nødvendig kompetanseoverføring og oppbygging i den sivile helsetjenesten."

Hvorfor skal en utarbeide slikt veiledningsmateriell dersom det er liten risiko for skader i etterkant av den tydeligvis veldig gode oppfølgingen fra Forsvaret?

Samfunnets ignorering av veteranene gjennom mange tiår følger i de lite ærerike sporene av hvordan våre krigsseilere og andre grupper ble behandlet etter annen verdenskrig. Den manglende evnen til å ta kontante grep har gjort at jeg har sett meg nødt til å starte en boikottaksjon; Vi boikotter utsendelse av flere soldater til krigsområder i utlandet så lenge vi har så dårlig veteranivaretakelse.

Slike uttalelser som Forsvaret her kommer med, styrker meg i troen på at det er eneste utvei, og at det kommer til å gå lang tid før vi kan delta i våre internasjonale forpliktelser.
Merknader
Pressemeldingen fra Regjeringen om sin satsing på veteraner finner du her
Boikottaksjonen som jeg har startet finner du her, der du også finner en del fakta. I tillegg får du en forklaring på hvordan aksjonen virker.

Jeg vil gjerne bli kontaktet for å uttale meg om dette!

Rigmor Flygansvær
Leder av boikottaksjonen og mor til en skadet veteran de siste 16 år

Boikottkampanjen av utenlandsoperasjoner er allerede blitt registrert av regjeringsledelsen

2008-11-03T17:09:00.000+01:00

Har fått meldinger om at mailene allerede har begynt å strømme inn til våre makthavere. Noen av arkivene prøvde å lure seg unna journalføring (hensikten er å få journalister som jevnlig gjennomgår postjournalene) men den gang ei;

En av kampanjedeltakerne fikk svar tilbake fra et departement om at saken var overført Forsvarsdepartementet. Han aksepterte ikke en slik avvisning – og fikk svar fra Statssekretæren selv under en time senere.

Det var gøy å få høre – legger ved mailutvekslingen i en litt anonymisert utgave under.

Kampanjen ligger på http://skadestans.blogspot.com/ og består av tre deler, at du;

1. snakker med de i dine omgivelser som kan være aktuell som soldat.

2. kontakter våre myndigheter (du finner en ferdig mal på kampanjeforsiden) og varsler om at du tiltrer boikotten

3. videresender en melding om kampanjen til venner og kjente

Har forsøkt å lage en grei instruksjon på hvordan du gjennomfører kampanjen – for meg som er ikke-datakyndig tok det meg 10 minutter totalt.

Oppfordrer deg, om du er en av dem som ikke har blitt med, å vurdere om du skal og sette i gang.

Med vennlig hilsen Rigmor

__________________________________
From: Gustavsen Laila [mailto:…@aid.dep.no]
Sent: 3. november 2008 15:22
To: Olai; Postmottak AID
Cc: skadestans@gmail.com
Subject: SV: Avvisning av jurnalføring av min henvendelse om boikott - utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner

Hei! Vil bare bekrefte at AID også har noen viktige områder i en helhetlig veteranpolitikk og at vi derfor skal besvare henvendelsen din.

MVH Statssekretær i Arbeid og inkluderingsdepartementet
…@aid.dep.no

-----Opprinnelig melding-----

Fra: Olai [mailto:olainn@nn.no]
Sendt: 3. november 2008 14:33
Til: Postmottak AID
Kopi: Gustavsen Laila; skadestans@gmail.com
Emne: RE: Avvisning av jurnalføring av min henvendelse om boikott - utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner

Ut fra at regjeringen nettopp har sagt at det er en helhetlig veteranivaretakelse som er igangsatt gjennom samarbeid mellom de ulike departementene, ber jeg om at AID behandler min henvendelse. Se pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsministeren her.

Håndteringen av veteraner i NAV er jo nettopp en av grunnene til at jeg understøtter boikottaksjonen.

Med vennlig hilsen

Ole nn
Storgata ...
9600 Hammerfest
________________________________________

From: Haaland Terje [mailto:th@aid.dep.no] On Behalf Of Postmottak AID
Sent: 3. november 2008 13:52
To: postmottak@fd.dep.no
Cc: olainn@nnn.no
Subject: VS: Boikott - utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner

Videresendes til Forsvarsdepartementet som rette vedkommende.Postmottaket i Arbeids- og inkluderingsdep.
___________________________________________

Fra: Olai [mailto:olainn@nnn.no]
Sendt: 2. november 2008 21:05
Til: …
Emne: Boikott - utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner

Jeg lover personlig å påvirke pårørende til mulige soldater til utenlandstjeneste samt soldater selv til ikke å verve seg. Det fordi dere sender dem ut i krigsområder, men uten et oppfølgings- og ivaretakelsessystem for å unngå/behandle skadene som oppstår - og spesielt de psykiske senskadene. Dere har hatt rikelig anledning til å få dette på plass, men mye løfter og lite tiltak gjør at nok er nok. Boikotten står ved lag til dere har en god veteranivaretakelse på plass.

Jeg har allerede snakket med min sønn, som var interessert i å høre min mening om å verve seg for utenlandsoperasjoner ut fra min lange erfaring som yrkesoffiser, og ellers generelt samfunnsengasjert. Etter vår samtale har han valgt å forholde seg til tjeneste innenlands.

Jeg ber om en tilbakemelding på at min henvendelse jfr. Offl. § 2. er journalført og arkivreferansen den er ført inn med.

Ole nn
Storgata ...
9600 Hammerfest

Brev sendt barneombudet for å gjøre oppmerksom på de kår skadde veteraners barn lever under

2008-11-02T20:24:00.000+01:00

Til Barneombudet. Fredrikstad, 9. november 2008

Jeg ønsker å henlede oppmerksomheten på en gruppe barn som, hvis våre folkevalgte og Stortinget hadde vært sitt ansvar bevisst kunne blitt gitt bedre dager.

Våre skadede FN/NATO-veteraner er en gruppe mennesker som er brukt av staten for å opprettholde sin forpliktelse internasjonalt, den dagen deres senskader melder seg blir ikke en finger rakt ut for hjelpe. Dette har pågått fra 2. verdenskrig og frem til i dag.

Disse skadede, - de har barn. Det er barn som opplever en far som er syk og ikke får noen form for kompetent behandling. Disse barna lever med sin fars mareritter om natten, hans ustabile mentale mestring av sin hverdag. Mange av disse barna har en far som drikker for å fortrenge sine krigsopplevelser. Mange av disse barna kan ikke delta på aktiviteter som andre barn fordi de har en far som går på attføring som ikke fører noe sted hen, eller er uføretygdet og dermed har en økonomi som ikke tillater noen form for "luksus" i form av barns aktiviteter. Disse barna har en belastning i sin hverdag som tar fra dem en trygg, ukomplisert barndom for deres far får ikke hjelp. Mange av disse barna har foreldre som er skilt og har mistet kontakten med sin far, fordi han er syk. Staten, ved Storting og Regjering har fratatt barn muligheten til å leve sammen med sin far, gi han sin kjærlighet og få en fars trygge responds tilbake. De har i stedet fått en far som ikke klarer å være familiefar men som kunne vært det om han ble ivaretatt.

Jeg har derfor startet et boikottaksjon for utsendelse av personell til internasjonale operasjoner inntil en landsomfattende kompetanse er på plass for ivaretagelse av soldatene når krigens resultater manifisterer seg. Det er snakk om å stoppe ødelggelsen av menneksers liv: veteranens liv som legges i grus, foreldre, søsken, besteforeldre, ektefeller og veteranens barn.

Jeg har opprettet en nettside, http://skadestans.blogspot.com/ hvor Barneombudet kan få ytterligere informasjon om fakta for endel foreldres kamp for sitt liv, sin familie og sine barn.

Jeg ber om at Barneombudet setter seg inn i alle konsekvenser som Norges veteranpolitikk medfører for barn og tar opp saken med Stortinget.

Med vennlig hilsen

Rigmor Flygansvær
Narnetgata 10
1636 Fredrikstad

Brev til Kongen, sendt i slutten av oktober -08

2008-10-29T09:33:00.002+01:00

Ut fra den manglende responsen fra stortinget fra et brev jeg sendte dem, samt stortingets hjelpesløshet hva gjelder å få på plass en veteranivaretakelse ble brevet sendt.
Kjære Kong Harald!

Du er øverste krigsherre i Grunnloven, - i den forbindelse ønsker jeg å ta opp med deg det nådeløse møte med virkeligheten noen av dine soldater fra internasjonale operasjoner får når de kommer hjem.

Jeg har i de siste 15 år levd med frustrasjoner, raseri, fortvilelse, depresjoner, lidelse og håpløshet over min sønns skjebne hvor der ikke eksisterer noen kompetanse for den hjelp han behøver i etterkant av sin innsats for Norge i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia.

Er du mor så ønsker du at ditt barn skal ha et godt liv, du ønsker at ditt barn skal leve, og selv om ditt barn tar sitt eget liv så er du fortsatt mor. Vi har gått svanger med vårt barn, født det til verden, gitt et nytt unikt vesen liv, beskyttet det og gitt omsorg. Stort nærmere et annet menneske kan vi ikke komme. Vi er mange mødre som har levd - og lever - i lidelse fordi våre barn lider. Vi er blitt tappet for krefter, fratatt glede over eget liv og det liv vi har gitt, alt dette fordi vi har, eller har hatt, et barn som har utført en nasjonal tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner.

Forsvaret opererer med et antall på rundt 100 000 veteraner, men vet ikke sikkert. De vet heller ikke hvor mange senskadede veteraner som er resultatet av vårt lands bidrag i FN og NATO -kontingenter. Ut i fra land vi kan sammenligne oss med angående tjenestested og tidsrom, er cirka 10 000 norske borgere rammet av senskader. Deres skjebne har blitt møtt med liten eller ingen aksept og forståelse men desto mer vankunne og ignorans fra Storting, Regjering og embetsverk.

Listen er lang over våre veteraners kostnader etter sitt bidrag for Norges anerkjennelse internasjonalt: Ingen jobb. Uføretrygdet. Økonomiske problemer. Gjeldsslaver. Oppløste familier. Mistet sitt hjem. Ikke fast bopel. Mistet kontakten med sine barn og øvrige familie. Isolasjon og intet sosialt liv. Store konsentrasjonsproblemer. Kreft. Dype, alvorlige psykiske lidelser. Rusmisbruk. Hukommelsessvikt. Dette er ingen utfyllende liste, bare en liten flik av de tap den enkelte skadde veteran har betalt – og betaler.

Min sønn ... her følger en beskrivelse som forteller om min sønns bakgrunn. Beskrivelsen er tatt ut av denne artikkelen, ettersom den ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Det er min sønn alene mot ditt Forsvarsdepartement. Min sønn. Din soldat.

Forsvarsministeren har i senere tid fått en økende forståelse for problematikken: Men dessverre, så er det mye store ord og liten handlekraft. De øvrige departement, spesielt Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og Inkluderingsdepartementet har liten eller ingen forståelse for at det eksisterer et problem. Uten interesse for et så omfattende samfunnsmessig problem med dertilhørende politisk forståelse og samarbeid i Regjering og Storting er det ingen mulighet for en rask politisk innsats for våre skadede veteraner. Imens velger en del av våre veteraner selvmord for å avslutte seigpiningen vårt politiske og byråkratiske miljø påfører dem med sin ignorering.

Virkelighetens likegyldighet fra våre folkevalgte er brutal for oss som er de berørte parter. Som landets øverste krigsherre må det være vondt for deg å få høre om norske soldater med livsvarige skader på lik linje med våre veteraner fra 2. verdenskrig. Det må også være vondt å være statsoverhode i et av verdens rikeste land som viser seg å være så fattig på medmenneskelighet og politisk uvillighet til forståelse slik at kvinner og menn som har tjent sin nasjon under militær kommando ikke eksisterer den dagen de bukker under for belastningen de ble påført under sin deltakelse i internasjonale operasjoner. Men det er derfor jeg kontakter deg, – situasjonen endres ikke om intet resolutt gjøres - og hele tiden produserer Forsvaret nye skadde veteraner og familier som lider.

For tusenvis av FN og NATO-veteraner er virkeligheten fornedrelse og ignorering, de er ikke sett, hørt eller blitt trodd på. Dette til tross for at deres psykiske tilstand i dag gjør at de ikke kan ferdes i bygater, gå over åpne plasser, reise med offentlig transport, sitte med ryggen til utgangsdøren i et lokale, i store menneskemengder siler svetten og stressnivået er på bristepunktet, blir uvel ved støy, blir hvit og skjelvende ved lyden av fly eller helikopter, sjekker om de blir forfulgt, sjekker om der er miner, sjekker om bilen er sikker, mareritt om natten. Deres daglige liv er en eneste sammenhengende dokumentasjon - men de blir ikke trodd på at deres liv i dag har sammenheng med deres tid tilbragt i Forsvarets og verdenssamfunnets FN-uniform.

Norge ønsker å stå fram globalt som en nasjon hvor rettferdighet og solidaritet er rådende – det er derfor vi sender våre soldater ut. For å være rettferdig må en ha samvittighet, etikk og moral – for å være solidarisk må en ha empati. Dette er ikke nasjonale karaktertrekk som omfavner våre veteraner - nasjonen har i dag politiske myndigheter og folkevalgte som ikke viser interesse for å ivareta en gruppe mennesker som bokstavelig talt har vært villig til å ofre sitt liv i Norges tjeneste. Noen ga det ultimate offeret i tjenesten, flere valgte å avslutte sitt liv etter at de kom hjem ut fra velkomsten de fikk da problemene dukket opp: I møtet med en snikskytter, i et minefelt, under et rakettangrep, - det var der de var i deres sinn da de endte sitt liv i Norge. En kan derfor si at det er mange som har falt i tjenesten, men ikke alle har fått den samme militære æresbevisning og honnør ved sin begravelse.

Ved alle jubileumsdager, minnemarkeringer, kransenedleggelser og medaljetildelinger med representanter fra forsvar og politiske myndigheter er lovprisningen og de store ord om våre veteraner som bajonettstikk i ryggen og en tilleggsbelastning for våre "nye" veteraner. De er solidariske med veteranene fra 2. verdenskrig, men som veteraner fra senere tid hører de ikke hjemme noe sted, deres skader er ikke ærefulle. Jeg håper inderlig at du etter hvert blir smertelig klar over at det kun er ord de blir tildelt. Tomme ord som ikke gir livbergende hjelp eller kompetent ivaretakelse, det er bare de samme gamle forslitte fraser skrevet av kommunikasjonsrådgivere.....

Med en mors røst vil jeg med stolthet si: Våre sønner og døtre har stilt opp når Storting og Regjering hadde bruk for deres innsats i oppdrag på nasjonens vegne: De var ønsket for utenlandsoppdrag i regi av FN og Nato. De ble valgt ut som representanter for Norge for at vi som nasjon skulle yte vårt bidrag; lindre nød og forhindre overgrep så langt det lot seg gjøre i andre lands kriger. De reiste til land hvor det politiske system valgte å ofre sine egne innbyggere for å oppnå sine mål. Men med en viss bitterhet må jeg konstatere at de etter hjemkomst opplever det samme om de får skader – å bli ofret og ignorert av nasjonen i sin måloppnåelse.

Jeg har prøvd å gjøre det lille jeg kan for våre veteraner. I den forbindelse har jeg har skrevet et åpent brev til Stortinget hvor jeg prøvde å få vår lovgivende forsamling til å se og forstå virkeligheten og følgene for vår deltakelse i internasjonale operasjoner. Jeg tar meg den frihet å vedlegge brevet som utenom Forsvarsministeren er ubesvart (jeg sendte det til samtlige statsråder også).

Som en pårørendes røst med erfaring vil jeg påpeke at vi er titusenvis som er rammet; vi lever våre liv i en konstant sorgprosess og vår livskvalitet er redusert uten at vi kan løfte en finger for å endre det. Vi har sønner og døtre, ektemenn, fedre, brødre og barnebarn som vi ikke kan ha et vanlig familiefellesskap med og glede seg over. Kan du som far og bestefar forstå smerten hos oss som er frarøvet noe slikt? Kan du forstå slitasjen i våre sinn der spørsmålet gnager ufortrødent: Nårtid vil vårt Storting og Regjering bli sitt ansvar bevisst og handle? Nårtid vil en nasjonal kompetanse være på plass for ivaretakelse av mitt barn, har mitt syke barn styrke til å leve så lenge? Hvor mange mødre er nødt til være tilskuer til sitt barns livsdrama?

Virkeligheten innen psykiatrien er en kapasitet som sakker mer og mer akterut i takt med økende antall behandlingstrengende. Og om kapasiteten hadde vært der, hadde det likevel ikke vært kompetanse til å hjelpe en brøkdel av dagens skadde veteraner. For hver uke som går kommer nye veteraner til med behov for spesialkompetanse, det kan ta år før senskader diagnostiseres av lege og erkjennes av en veteranen selv. Det er min virkelighet - det er min sønns virkelighet. Det er tusener av veteraners og pårørendes virkelighet.

For politikere og byråkrater er virkeligheten noe helt annet: De har aldri bevilget mer. De har aldri satset så mye før. De har aldri... aldri.... aldri... I årevis har de "vært opptatt av," og hatt "prioritert satsingsområde". I politikkens verden er det kun ord, ord, ord! Ord som lyver, for virkeligheten lever vi i: Vi ser ingen resultater. Vi lider i virkelighetens verden med våre udekkede behov. De lever fett i drøftelsenes byråkratiske verden. Det er meget stor forskjell i disse to verdener. Kan du forstå at syke, lidende mennesker som har hatt behov for hjelp NÅ i årevis gir opp til slutt i virkelighetens verden? Kan du forstå at vi har ingen tillit til vårt Storting eller Regjering, de har ikke reagert, bryr seg ikke om oss enda vi har fortalt til alle hvordan vi har det? Hva er et menneskeliv verdt for vårt Storting? En veterans liv er verdt: INGEN TING!
Jeg har derfor i dag intet annet enn forakt tilovers for våre folkevalgte. Politikere og byråkrater som trenerer fremdriften for livbergende hjelp til våre veteraner har ikke noe på vårt Storting å gjøre; En ikke-fungerende veteranivaretakelse etter så mange år med kunnskap om utfordringene er bevis på inkompetanse og udugelighet i den gjerning de er gitt. Etter mange år med snakk og mye mediefokus, har Regjeringen i år markedsført følgende satsing, for å sitere Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon;

"Helsedirektoratet vil i samarbeid med Forsvarets sanitet utarbeide veiledende materiell som kan bidra til bedre helsetjenester til FN og NATO-veteraner."

Dette er mildt sagt sjokkerende - at dette er den eneste målrettede hjelpen til våre veteraner som skal ivaretas av våre helsetjenester: "Veiledende materiell" gir ikke øyeblikkelige hjelpetiltak eller økt livskvalitet for våre cirka 10 000 skadede veteraner. Siden 2. verdenskrig har veteraner lidd seg gjennom hver eneste dag. Hvis hver veteran i senere tid i snitt har 5 nære pårørende så er det minimum 60 000 av oss som skal få et bedre liv med en brosjyre!!! Dette er å håne oss! Det er i det sivile samfunnet våre veteraner hovedsaklig er, det er der de skal håndteres og behandles. Slike pinlig utilstrekkelige tiltak er kun egnet til å gi fliken av et fikenblad av anstendighet til våre politikere og embetsverk.

Vi har nettopp hatt en TV-aksjon for involverte parter innen rus, du var aksjonens høye beskytter. I gruppen befinner mange av våre veteraner seg. Som våre væpnede styrkers øverstkommanderende kan det virke som om du ikke er informert av ditt Forsvarsdepartement om omfanget av skadede veteraner, manglende ivaretakelse og inkompetanse innen behandling. Ei heller vet du vel da noe om det vanskelige liv dine senskadede soldater har fått etter sin innsats for nasjonen internasjonalt. Jeg ber deg derfor nå innstendig om å bruke den moralske autoritet du, din far og farfar har bygd opp i posisjonen som vårt statsoverhode:

Som Konge å uttrykke din solidaritet og bekymring for at så mange av landets veteraner lider.

Med hilsen fra en mor til en skadet veteran.

Rigmor Flygansvær
Narntegata 10
1636 Fredrikstad

Mailen du kan sende til dine kontakter

2008-09-01T23:35:00.008+02:00

Mailtittel kan eksempelvis være: Boikott utenlandsoperasjoner med norske soldater! Mailtekst som du limer inn i tekstfeltet er alle avsnittene under . deretter er det bare å velge og vrake fra adresseboka og spre budskapet. Følg gjerne opp med en personlig mail til dine kontakter også.

Soldaten er i et krigsområde, sunt bondevett og erfaring viser at en del får skader, og mest psykiske senskader. Men de som skades må forholde seg til hjelpetjenester med manglende kunnskap og kapasitet. Allikevel; Storting og Regjering velger å fortsette å sende soldatene ut. Tallrike anledninger har de hatt til å gjøre kontante grep,men har latt være. Inntil de har bygd opp et ordentlig apparat for å ivareta veteranene og deres pårørende må vi boikotte utenlandsoperasjoner. Nok er nok.

Vi kan stanse dette!
Lille meg mot maktapparatet - det kan da ikke hjelpe? Jo, historien viser at vi kan - om vi står sammen, er standhaftige og blir mange nok. Et hav utgjøres av små dråper, din stemme er også viktig. Tenk på Mødrene på Maiplassen, som jobbet mot et militærdiktatur...

Informer mulige soldater og dennes pårørende
Om du eller venner og kjente har en mulig soldat til utenlandstjeneste - snakk med soldaten eller de pårørende om risikoen og den manglende ivaretakelsen;

Dagens informasjon før en verver seg er sterkt villedende.

Departemental nøkternhet sier 5 - 16 % risiko for psykiske senskader. Andre land opererer med så høye tall som 40 - 50 %.

En norsk undersøkelse har påvist 40 % høyere selvmordsrisiko.

Det økonomiske sikkerhetsnettet er meget mangelfullt

I en undersøkelse fra -03 som het: ”Behandling av psykisk traumatiserte i Norge” sa helsevesenet selv at de manglet kompetanse om skadde veteraner og ikke hadde mottatt opplæring. Siden da er intet gjort, men første konkrete tiltak er foreslått i år i de sivile helsetjenester; Dagens regjering vil at en skal utarbeide veiledningsmateriell til helsepersonellet...

Helse- og omsorgsdepartementet har presisert at skadde veteraner må stå i behandlingskøen, og den er som kjent lang, se her.

Om en blir skadet, skal en håndteres av helsetjenestenes rehabiliteringstjenester. Der er situasjonen meget kritisk - det er laget en "Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011". Men strategien følges ikke opp med midler, se eksempelvis her.

Offiserene selv har liten tillit til at de blir ivaretatt - er det bedre for soldatene som må forholde seg til de sivile helsetjenester som ikke har kompetansen? I en undersøkelse gjennomført i 2004 framkom: "Kun 27 prosent av offiserene tror at Forsvaret som organisasjon er i stand til å ivareta offiserenes behov for støtte og helsemessige oppfølging etter deltakelse i internasjonale operasjoner."

Informer makthaverne
Send en mail der du informerer Stortinget og Regjeringen om din boikott av utenlandsoperasjoner, der du skriver eksempelvis som tittel - Jeg boikotter inntil videre utsendelse av norske soldater i utenlandsoperasjoner og følgende tekstforslag;
Jeg lover å påvirke pårørende til mulige soldater til utenlandstjeneste samt soldater selv til ikke å verve seg. Det fordi dere sender dem ut i krigsområder, men uten et oppfølgings- og ivaretakelsessystem for å unngå/behandle skadene som oppstår - og spesielt de psykiske senskadene. Dere har hatt rikelig anledning til å få dette på plass, men mye løfter og lite tiltak gjør at nok er nok. Boikotten står ved lag til dere har en god veteranivaretakelse på plass.
Jeg ber om en tilbakemelding på at min henvendelse jfr. Offl. § 2. er journalført og arkivreferansen den er ført inn med.

Send mailen til postmottak@smk.dep.no; postmottak@aid.dep.no; postmottak@fd.dep.no; postmottak@hod.dep.no; agse@fd.dep.no; umin@mfa.no; forsvar@stortinget.no; helse-omsorg@stortinget.no; arbeid-sosial@stortinget.no; skadestans@gmail.com

Ytterligere informasjon om kampanjen finner du på kampanjens hjemmeside
http://skadestans.blogspot.com/ - nederst i venstre kolonne finner du Bloggarkiv, der informasjon publiseres fortløpende. Merk at denne artikkelen fortløpende settes som siste artikkel for at den skal ligge på førstesiden. Så titt i Bloggarkivet - der ligger det sikkert noe nytt om det er en tid siden du var innom

Lyst til å gjøre mer?
Det viktigste er at vi får oppmerksomhet om situasjonen for de skadde og hva vi oppfordrer til.

Ring din stortingspolitiker
Valgkampen starter så vidt og de fleste ønsker gjenvalg; Ring en politiker fra ditt fylke (du finner oversikten her. Ring dem og snakk med dem - fortell hvor du bor og om din bekymring. Forvent at han/hun tar tak i saken! Spør dem om de har barn som snart er i en alder som gjør at de er ønsket i utenlandstjeneste, eller om de har venner som har det; Vil de med det som er avdekket anbefale eller tilrå sine å dra ut i utenlandstjeneste?

Innsats med god effekt vi alle kan gjøre - for mange tar det kun en halvtime
Skriv et leserinnlegg i din lokalavis, og husk; det beste er det godes fiende; Du behøver ikke være Knut Hamsun, innlegget kan om så være kort og anonymt på trykk (men oppgi dine persondetaljer når du sender inn innlegget, men presiser om du ønsker innlegget anonymt). Hva skal innlegget være tenker du? Det du tenker når du leser kampanjen, støttet opp av de fakta jeg ramser opp over. Ytterligere fakta legges inn på bloggen fortløpende.

Har du rollen som skadet veteran eller pårørende?
Ta gjerne kontakt med meg på rigmor.flygansvaer@gmail.com (det er jeg som står bak kampanjen) om du ønsker å bidra ut over ovenstående - til deg som synes dette er tåpelig, jeg respekterer ditt syn, men jeg har bestemt meg. Så mailene der jeg antas å være en venstrevridd forsvarsfiende osv. er ikke nødvendig å sende.

Gi gjensidig oppmuntring!
Nederst på kampanjens førsteside er et kommentarfelt. La oss oppmuntre hverandre til videre innsats der.

Spre videre!
Vidersend som mail til venner og kjente (bruk gjerne blindkopi, så røper du ikke alle mailadressene dine). TUSEN TAKK - for din innsats for mange som har det svært vanskelig.

2008-08-27T10:33:00.000+02:00

Min mail til Stortinget hadde et lite tillegg:

"Kjære stortingsrepresentanter! Ved denne aksjonen blir veteraners og pårørendes stemmer registrert i Stortingets postmottaksprotokoll. Kjære folkevalgte: Dere har misbrukt den tillit vi har gitt dere ved våre valg av dere i flere tiår. Vi har trodd at dere ville gjøre vårt samfunn til et godt sted å være for alle, - det har dere ikke gjort. De som har det bra får det stadig bedre, men vi veteraner får det verre og verre. Dere, vårt beslutningstagende organ, har brukt oss når det passet dere, i sannhet en bruk og kastmentalitet av deres egne borgere. Nå svarer vi på deres ignorering med vår protestering. Dere er gitt "advarsel" om i åpent brev til Stortinget i mars om at vi ville mobilisere, at vi kom til å bli mange. Den ble også oversett av dere. "

Ta med på aksjonsveien videre: For første gang så blir våre stemmer registeret på Stortinget: Veteraners og pårørendes samt alle andre som ser det moralske forkastelige i Statens ignoreringen av ødelagte mennesker som de har hatt nytte av når det tjente deres hensikt. Hvor mange stemmer kommer de til å høre? Det er opp til oss.

Som enkeltmenneske har vi makt, det gjelder bare å tro på at vi har den, - sammen.

Vi er nå i ferd med å lage bølgen i Norge fra sør til nord. Vi kan og skal beskytte våre unge mennesker mot kommende livsvarige skader, det er vårt ansvar og plikt å gjøre det. Ingen av de 10-15 000 veteraner som reiste ut tidligere tenkte at de skulle ende der de er i dag med sine skader uten å få hjelp. Vi kan og skal derfor bekjempe urettferdigheten våre veteraner har lidd.

Derfor: Inntil våre politikere og byråkrater beviser sin vilje, evne og sin makt til aktiv handling i en verdig veteran / helse/sosialpolitikk vil våre stemmer inn til Stortinget ikke stoppe opp.

Til deg som er på Face Bok: Spre informasjon om aksjonen og nettadressen til nettsiden vår der.

Vennlig hilsen Rigmor

Brev sendt til Stortinget

2008-08-26T09:30:00.000+02:00

Dette brevet sendte jeg tidligere 26. mars 08 til Stortinget - med generell øredøvende taushet til svar...
Oppfordring til Norges Stortingsrepresentanter

Vedrørende politisk ansvar for FN og Nato-personell med senskader etter endt tjeneste.

Det er mange hjerteskjærende skjebner i vårt lille land, vi lever omgitt av dem uten å se dem, uten å høre dem. I senere tid har Bergens Tidende skrevet en dokumentarserie om FN og Natoveteraner fra det glemte og hemmelige oppdraget i Irak i 1991/92, en naken historie i all sin gru der og da, og en like naken historie om de som valgte å stå frem for å fortelle den. I senskadenes navn står de der, nakne i sin ærlighet. I denne forbindelse var det et intervju med forsvarsministeren hvor jeg som pårørende, som mor og et menneske som virkelig følte selv og følte med, måtte på banen. Jeg har gitt min kommentar/intervju til avisen som tilbakemelding på Forsvarsministerens intervju, i tillegg dette brevet dere nå mottar som også har vært på trykk i Bergens Tidende (redigert pga lengden) og som forhåpentligvis vil komme inn i alle riksdekkende og lokalaviser som vil ta det inn. Jeg ber nå om deres medmenneskelighet, deres tid, deres politiske engasjement og deres lojalitet for en gruppe mennesker som ga av sin tid og sitt engasjement men som tapte seg selv.

Det er et paradoks hva samfunnsengasjement kan føre til: Noen oppnår maktposisjoner, gode lønninger og gode pensjoner mens andre med samme utgangspunkt; et ønske om å hjelpe, lindre nød og forhindre overgrep ender utenfor vårt samfunn. Det er sannhetens kjerne i forholdet mellom Staten som arbeidsgiver, våre folkevalgte og en gruppe tidligere statsansatte: Personell i FN / NATO-tjeneste, både yrkesmilitære og sivile.

Rundt 100.000 av vårt lands innbyggere har stilt opp når Storting og Regjering hadde bruk for deres innsats i oppdrag på nasjonens vegne: De var ønsket for utenlandsoppdrag i regi av FN og Nato. De ble valgt ut som representanter for Norge. De ble ansatt av Staten. For en gruppe av disse 100 000 har deres bidrag for Norge og statlig ansettelse gitt alvorlige livskonsekvenser på grunn av senskader etter sine oppdrag: Noen er uføretrygdet og har ingen jobb å gå til, deres økonomi har ligget under minimumsgrensen for satsene for livsopphold. De har mistet sine hjem, sin ektefelle, mistet kontakten med sine barn og øvrige familie. De har mistet sitt sosiale liv. De har ikke hukommelse, de har kreft, de har psykiske problemer med kvelende angstanfall, de kjenner lukter og smaker som ikke er der, de ser og hører ting vi andre ikke kan observere. De har søvnproblemer, smerter i kroppen, depresjoner som lammer dem. Ribbet, syk og forjaget. Kan man fullt ut forstå noe slikt? Nei, det kan man ikke, man må ha erfart selv for å forstå. Man må ha vært pårørende for å forstå. Man må ha vært venn med for å forstå. Man må være et medmenneske for å forstå.

Måneder og år, - mange, mange år , - deres sjel og sinn har blitt moset til et inferno. Deres fysiske kropp og deres psyke har vært som fiolinstrenger spent til bristepunktet, i hodet har tankene tordnet som buldrende fossefall i vårløsningen, de hadde aldri fred. Noen valgte til slutt å gi slipp på det mest dyrebare vi har og som vi andre klamrer oss til: Livet selv. Styrken til å leve med sitt syke jeg ebbet ut.

Posttraumatisk stress-syndrom. PTSD. For oss er det bare et ord. For andre; en diagnose i ICD katalogen. For dem det gjelder er det deres liv. Et helvetes liv.

Utmattelseskampen PTSD-ofrene kjemper etter de kom hjem er ufattelig. Den største krigen de noensinne har utkjempet foregår i dem selv, mot seg selv. Kampen mot det usynelige som aldri tar slutt, der finnes ingen våpenhvile. De har kjempet med sitt ødelagte jeg mot hele maktapparatet i helsevesen og NAV. De er blitt drevet frem og tilbake mellom legekontorer, apotek, spesialister og NAV i mange 10-år. ”Hvis ikke du fremskaffer det skjemaet, fremlegger den attesten, kan bevise, bevise, bevise og bevise….. så eksisterer du heller ikke for oss.”

Ynkelig liten veiledning og hjelp har blitt tilbudt dem. De har måttet gå sin spissrotgang mellom maktens kontorer, finne ut selv hva de måtte fremskaffe, hva de måtte kunne dokumentere. De har levert inn hva som var ønsket for så å måtte gjøre det igjen fordi papirer var forsvunnet. Ikke bare en gang, men mange ganger. De har måttet levere samme kopier i alle himmelretninger hvor de forskjellige kontorer lå. De har fått sine diagnoser fra eksperter som NAV overprøver og pisker dem videre. De er blitt møtt med en inkompetanse som har lagt steiner til byrden for hvert skritt de slepte seg frem. Hva koster dette for et menneske, utarmet i kropp og sinn, pine seg gjennom møter og konsultasjoner, presse seg til å gå ut fordi man må, men som frykter for å bli skutt??? Som ikke får forholde seg til samme saksbehandlere for disse kommer og går som vinter og vår. Saksbehandlere som ikke har kompetanse på hva de skal behandle. Utallige oppringninger til NAV hvor de må vente, vente, og vente i køen, og når de endelig kommer gjennom så er saksbehandleren på kurs og blir borte i 14 dager. Eller de blir satt over, satt over og satt over igjen, hvor ingen kan svare og ingen vet. De har smertelig erfaring med at NAV er et byråkrati som er beregnet på ressurssterke mennesker som vet hva de er berettiget til og som kan lovverket med dets paragrafer.

Problematikken for tidligere FN- og Natopersonell er ikke ukjent for Storting, Regjering og Forsvaret. Et streiftog i Stortingets historikk viser at det gjentatte ganger har vært et tema hvor forbedringsforslag har blitt nedstemt enten det gjaldt bevilgninger eller utredninger. Et eksempel er møte i Stortinget torsdag 13 april kl 10.00 år 2000, (for 8 år siden!) Sak nr. 9, Innst.S.nr. 145 (1999-2000) Komiteens tilrådning: "Tilrådes ikke."

Jeg har ikke ord for min harme over våre politikere som vi har gitt vår tillit og ansatt på Stortinget har visst fra 2. verdenskrig om traumatisering, senskader og dens konsekvenser men utraderte problemet i år 2000 ved å trykke på mentometerknappen i Stortinget. Jeg har ikke ord for den vrede jeg føler ved tanken på at Stortingets representanter er den sekundære årsak til unødvendig og langvarig lidelse påført våre menn, fedre, døtre og sønner ved å velge total ignorering av deres berettigelse for hjelp. Jeg har ikke ord for min harme for at Staten krever av oss men ikke opprettholder sin plikt ovenfor oss, folket. Jeg har ikke ord for den vrede jeg føler over å bli dolket i ryggen av dere som vi har valgt å gi vår tillit, valgt å gi makt. Den makt vi har gitt dere blir misbrukt og utøves ovenfor de svake.

I 2001 var utarmet uran tatt opp i Stortingets spørretime. Utarmet uran, nok en gang bare et ord for oss, men kan noen tenke seg den psykiske belastningen det innebærer for dem det gjelder å tenke på at det kan ligge en dødsdom å vente på dem på grunn av nærkontakt med utarmet uran? Som vet at det er krefttilfeller hos tidligere kollegaer. Som vet at kreft er overhyppig hos personell fra andre land som har vært i samme områder. Som vet om andre lands utredninger og konklusjoner og ser at eget land gir blanke i å ta ansvar. Alt de kan gjøre er å vente: Starter kreften i hjernen? I benmargen? I skjelettet? I bukspyttkjertelen?

Det virker derfor helt absurd å være vitne til de enorme ressurser som settes inn for kartlegging av en forsvarsansatts "golftur" bare for å ta et eksempel, kontra den totale ansvarsfraskrivelse for mennesker som i sin beste livsfase måtte ofre resten av sitt yrkesaktive liv på Statens alter. De har alle som èn vært med på å gi Norge som nasjon sitt gode renommé innen FN og Nato.

Jeg ber dere ta dere tid til å lese de to dokumentarartiklene i Bergens Tidende om Irakmarerittet som nesten ingen fikk høre om. Det er meget sterk lesing. Les alle relevante linker. Les og lær. Les og forstå. Les og sett dere inn i hva norske politikere har unnlatt å gjøre i etterkant av dette oppdraget. Oppgrader dere på Forsvarets sviktende rutiner som ikke kan gi noe tall til NRK om hvor mange skadede de har, selv etter purring i to måneder.

På NRK-nett kan man lese 29.09.04 at Per Herlovsen, militærpsykiater, sier det på daværende tidspunkt var 700 registrerte personer med senskader, hver uke kom det nye til. Det er nå mars -08, antallet i dag er nok skremmende høyt. Mørketallene er store. Veteranforbundet SIOPS gjør en formidabel innsats og hjelper mennesker med behov for veiledning. De har opprettet noe som er Statens ansvar. Nå mobiliseres mange utenom de det gjelder - vi kommer til å bli mange.

Alle har et ønske om å gjøre en god jobb, våre kontingenter i utenlandstjeneste under militær ledelse har gjort en særdeles god jobb. De har fått anerkjennelse fra andre nasjoner for sin innsats. Min sorg og min vrede er derfor stor over å være vitne til den totale politisk ansvarsfraskrivelse, se Stortinget bruke sin makt til å avfeie noen av de som både trenger og fortjener det mest. Dere har hånet mitt lands flotte unge menn og kvinner som ble yrkesskadet ved å snu ryggen til dem. Jeg vil minne dere på at dere er ansatt av oss, det norske folk, dere er innsatt på Stortinget for vår del, for nasjonens del, dere er der for OSS, vi er ikke her for dere annet enn ved å avgi våre stemmer. VI kan velge hva og hvem vi vil, dere har valgt bort FN og NATO-veteraners menneskeverd og avstått fra å hjelpe.

Jeg ber dere nå; vis ansvar og sett deres ære i fortgang i denne saken. Sett deres ære i å forkorte byråkratiet og sørg for NAV har den kompetanse som kreves for en verdig imøtekommelse av henvendelser. Få på plass et lovverk som Stortinget kan være bekjent av. Lag et hensiktsmessig regelverk i Helse- og Sosialdepartementet for dem som trenger et regelverk å jobbe ut fra. Få fortgang i oppbygging av ekspertise som kan ivareta PTSD. La ikke disse uslitte sjeler være nødt til å sloss for noen lusne kroner. La ikke de samme lusne kroner være til hinder for landsdekkende oppfølging. Sett deres ære i å få ryddet opp etter tiår med ansvarsfraskrivelse av stortingsrepresentanter, ministere og statsministere som har kommet og gått uten å løfte en finger. Hør FN- og NATO-veteranenes rop om hjelp, de har ropt i 20-30 år, strømmen av hjelpetrengende vil øke for hvert eneste år som går. Disse menneskers skjebner må være mer verdt enn partipolitiske programmer og opposisjonspolitikk. Det er snakk om politisk troverdighet og et kollektivt politisk ansvar, det er snakk om vår nasjons moral og ære.

Jeg vil minne om Kongens reise i Nord-Norge i 1992 hvor han i Kiberg ved minnebautaen over partisanene ba om unnskyldning på Statens vegne for forfølgelse av partisanene, krigsheltene, 47 år etter krigen. Finnes det en Konge i politikkens verden? Er det noen som er store nok til å stå frem og si: ”Vi har ikke behandlet dere vel. Vi brukte dere når vi hadde behov for dere, ga dere en liten medalje, etterpå glemte vi dere. Vi har solt oss i omverdenens anerkjennelse av Norge på deres bekostning”. Høres det ikke synonymt - som et ekko av Nordsjødykkernes kamp, at deres erfaring og den bitre sannhet er noe helt annet enn Trygve Brattelis ord: ”Vi skal aldri glemme dere”. Vi vet alle hvems innsats vår rikdom er tuftet på. Vi vet hvem som har muliggjort opp i mot 2 billiarder på "bok" for Staten. Statens takk vet vi hva er, den foregår i rettssaler. Tar man det inn over seg gir det kvalmefornemmelse. Nordsjødykkerne har lagt den økonomiske grunnvoll for ivaretagelse av landets befolkning som trenger en håndstrekning, rustningen av umenneskelighet bør vi nå la falle en gang for alle. Vi blir ingen fattigere nasjon ved å ta vare på hverandre. Vise ansvar. Overholde sine forpliktelser: Staten/folket
folket /Staten.

15.02.08 hadde NRK P2 et innslag med Terje Reppen som i 1978 som 23-åring ble skutt i hodet i Libanon. Han har i dag epilepsi, hukommelsessvikt, kan ikke lese mer enn et par linjer i slengen før det stopper opp. Han har kjempet seg tilbake til det livet han nå har, og han har kjempet mot Staten i 12 år for å få sin erstatning. Stortingsrepresentanter, ministre og statsminister: Hva er dette??? Hva kaller man slikt?? Jeg ber om at dere er medvirkende til at en slik uverdighet, en slik trakassering fra den Norske Stat mot et menneske som sliter aldri mer må forekomme. Jeg ber dere se menneskeverdet til tusenvis av kvinner og menn som har fått sin livskvalitet redusert til kun en eksistens etter sin tjeneste for Norge i utlandet. Jeg ber om at de nå må slippe mer seigpining av sitt utarmede sinn og sin slitne kropp. Jeg ber dere være aktive pådrivere for å fjerne denne skampletten fra norsk politikk. Hvor ender det når vi ser Statens uhørte fremgangsmåte i saken hvor en soldat som stevnet Staten og inngikk forlik fikk den klausul at erstatningsbeløpet han fikk for sitt ødelagte liv skulle holdes hemmelig. Han har fått en ekstra belastning på sine skuldre, han vet at det er tusenvis i samme livssituasjon med samme opphav.

Som politiker kjenner man intet til smerten, man ser ikke frykten, hører ikke ofrene. La ikke følgende forbli den bauta over dere politikere som alt er reist: “De tålte så inderlig vel den urett som ikke rammet dem selv.” La oss nå sammen rive denne bautaen , ingen bautaer varer evig om vi ikke ønsker dem der.

Jeg siterer oberstløytnant Jan Arnfinn Molberg i Veteranadministrasjonen i Forsvaret (25.07.07: ) “Mange er så syke at de ikke forstår at de har behov for hjelp.” Jeg er ikke militær. Jeg er ikke politiker. Jeg er mor. Jeg har sett min sønn lide. Jeg har sett helsetjenesten som skal ivareta en slik lidelse. Jeg har sett inkompetansen på nært hold. Jeg har sett feilmedisinering. Overmedisinering. Jeg har sett et ungt, aktivt liv legges i grus, sett alt håp for fremtiden slukne. Jeg har sett fortvilelsen og raseriet over ikke å få skikkelig hjelp. Jeg har erfart psykiatriens uvitenhet om PTSD på grunn av medvirkning i operasjoner utenfor Norge. Jeg bøyer meg i støvet i respekt for min sønns kamp og hans styrke. Det har vært tungt å være mor.

Gjennom alle disse år har det vært mange mødre, mange fedre, mange søken,
besteforeldre og øvrig familie som har sett våre familiemedlemmers tung bagasje med opplevelser og erfaringer de hadde med da de fysisk sett kom hjem. Dette har pågått i over 60 år fra 2. verdenskrig og frem til i dag. For oss som familier har det også kostet å se våre egne stadig vekk være ”der borte”. Nå må dere hjelpe dem å komme ordentlig hjem. Helt hjem.

Med hilsen mor til FN/NATO veteran

Rigmor Flygansvær
Narntegata 10
1636 Fredrikstad